Foreldreansvar: Hvor skal barnet bo?

Barnefordeling, foreldreansvar og samværsrett

Ved samlivsbrudd i ekteskap eller samboerskap med mindreårige barn, oppstår det ofte spørsmål om hva som skal skje med foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast og omfanget av eventuelt samvær med den forelderen barnet ikke bor fast sammen med.

Barneloven

Barneloven gir barn rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene ikke bor sammen. Foreldrene kan fritt avtale seg i mellom spørsmål om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og omfanget av samvær. Utgangspunktet er at samværet skal skje ut fra hva som vil være ”best for barnet”. Blir ikke foreldrene enige, kan hver av dem reise sak for retten og få avgjort disse spørsmålene.

 

Foreldreansvar

Gifte foreldre får automatisk felles foreldreansvar for felles barn. Så lenge samlivet består, kan foreldrene ikke avtale at bare den ene skal ha foreldreansvaret eller at ansvaret skal deles på en bestemt måte.

Hvis foreldrene blir separert eller skilt, fortsetter de med felles foreldreansvar inntil de eventuelt avtaler noe annet. Hvis partene avtaler noe annet enn felles foreldreansvar ved separasjon eller skilsmisse, må en slik avtale meldes til folkeregisteret for å være gyldig.

Også foreldre som er samboere uten å være gift, har foreldreansvaret sammen. Forutsetningen for at samboende foreldre skal få foreldreansvaret sammen, er at farskapet er fastsatt og at samboerne er registrert på samme adresse hos folkeregisteret eller har sendt erklæring om samboerskap til folkeregisteret.

Hvis foreldrene ikke er gift, og ikke bor sammen, får mor foreldreansvaret alene.

foreldreansvar for mor Foreldreansvar: Hvor skal barnet bo?

Barneloven § 35 sier at «Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.»

Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets behov og interesser. Med personlige forhold, menes blant annet foreldrenes rett til å bestemme oppdragelsen til barnet, hvor barnet skal bo, barnets religiøse og verdslige utdannelse, medisinsk behandling, tannlegebehandling og gi samtykke til ekteskap hvor de er umyndige og spørsmål om adopsjon m.m. Når foreldrene har foreldreansvaret sammen, må begge foreldrene samtykke til viktige beslutninger vedrørende barnet.

Etter hvert som barnet utvikler seg og modnes, skal foreldrene høre på hva barnet har å si, før de tar beslutninger vedrørende barnets personlige forhold. Barnet er myndig ved fylte 18 år, og kan da fullt ut bestemme over seg selv.

 

Hvor barnet skal bo

Ved samlivsbrudd mellom foreldrene, vil den daglige omsorgen gå enten til mor eller far. Den forelderen som bor fast sammen med barnet, får da det daglige omsorgsansvaret alene. Den forelderen som bor sammen med barnet, kan og skal treffe beslutninger i spørsmål som til daglig angår og opptar barnet, det gjelder blant annet spørsmål knyttet til mat, venner, påkledning, bruk av barnehage og hvor i landet forelderen skal bo med barnet.

Foreldrene kan imidlertid også avtale at barnet skal bo fast hos begge foreldrene, såkalt ”delt bosted”. Dette innebærer at barnet skal bo tilnærmet like mye hos hver av foreldrene, for eksempel annenhver uke, annenhver måned etc., og at foreldrene er likestilte med hensyn til å ta beslutninger på barnets vegne, som blant annet valg av skole, barnehage, flytting innenlands og større avgjørelser i dagliglivet.

 

barnefordeling foreldreansvar Foreldreansvar: Hvor skal barnet bo?

Samvær og samværsrett

Barnet har rett til samvær med begge foreldrene, selv om foreldrene bor hver for seg. Samværsretten inntrer ikke automatisk og foreldrene må derfor inngå avtale om samvær og hvordan samværet skal utøves. Foreldrene avtaler omfanget av samværsretten på bakgrunn av hva de mener er best for barnet.

I avgjørelser om omfanget av samvær skal det blant annet legges vekt på hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Ofte avtaler foreldrene ”vanlig samvær”. Første juli trer barnelovens nye regler i kraft. I dag utgjør «vanlig samvær» en ettermiddag i uken, annenhver helg, 14 dager i sommerferien, og jul eller påske. Minstesamvær eller «vanlig samvær» etter loven endres med virkning fra 1. juli 2010. Barneloven § 43 andre ledd fjerde punktum, lyder da: «Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.» Samværsretten etter lovens definisjon utvides derved til å innebære overnatting ved ettermiddagssamværet hver uke. I tilegg utvides retten til samvær i sommerferien med en ekstra uke. Dette vil bidra til å gjøre det enklere å stykke opp samværet utover flere deler av ferien. I tillegg gis det rett til samvær annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Først og fremst innebærer dette at samværsretten utvides til også å gjelde høst- og vinterferie. I tillegg skal retten til å være sammen med barnet i de forskjellige feriene, endres til annenhver gang for hver av de respektive feriene.

Selv om foreldrene avtaler en slik ordning, kan det være hensiktsmessig å avtale nærmere når barnet skal hentes og bringes tilbake, hva som menes med julesamvær og lignende. En detaljert skriftlig samværsavtale mellom foreldrene kan virke konfliktforebyggende.

 

Advokathjelp ved spørsmål om foreldreansvar

Våre advokater bistår løpende med rådgivning – og saker for retten – i alle former for konflikter og uenigheter om foreldreansvar og samværsordninger.

Gå til denne siden hvis vil vil ha advokathjelp