Dommer i barnefordelingssaker er ikke endelige

Barnefordelingssaker

Barnefordelingssaker skiller seg fra vanlige rettstvister ved at dommene ikke blir rettskraftige og endelige på samme måte. Dette betyr at en forelder som har opplevd nederlag i en tidligere barnefordelingssak, på visse vilkår kan starte en ny sak om barnefordeling.

Innleding

rettssak sivil dommer 150x150 Dommer i barnefordelingssaker er ikke endelige

I de aller fleste sivile rettssaker, betyr rettskraftig dom at den ikke kan ankes og heller ikke prøves på nytt. Når saken er rettskraftig avgjort, kan den ikke bringes inn for domstolene for ny behandling – den vil da bli avvist av domstolene.

Har man for eksempel en dom fra en tingrett (som er første instans) og man ikke anker den innen ankefristen, er dommen rettskraftig. Det betyr at da er den endelig, den kan ikke angripes med en anke etter at ankefristen er over.

At dommen er rettskraftig betyr også at saken har litispendens. Det betyr litt forenklet at man ikke kan gå til sak på nytt om det samme forhold. Det betyr at en rettskraftig dom er i utgangspunktet endelig og avsluttet.

 

Dette er annerledes i barnefordelingssakene. 

 

Det heter i barnelovens § 64, 2 ledd at en dom, et rettsforlik eller en avtale med tvangskraft, kan endres dersom særlige grunner tilsier det. Det betyr at dersom det foreligger særlige grunner kan man gå til sak på nytt mot den samme forelderen og om det samme barnet.

 

Dette er spesielt for barnefordelingssaker og har sin bakgrunn i at man ikke riktig kan vite hvordan en sak om barn utvikler seg. Dersom det for eksempel er avsagt en dom om at et barn som er 7 år gammelt skal bo 60 % av tiden hos sin far og 40 % av tiden hos sin, kan det hende at barnet når det er 10 år gammelt har et sterkt ønske om å endre på dette. Eller det kan hende at en av foreldrene flytter eller at et barn får nye eller spesielle behov.

 

Videre kan de hende man avslutter saken med et rettsforlik eller en dom som legger opp til at barnet skal være omtrent like mye hos mor og far. Forutsetningen for at en slik avtale skal kunne fungere er at samarbeidet mellom foreldrene er godt. Dersom samarbeidet ikke fungerer er det bedre at barnet er mere hos den ene av foreldrene. Også da er det helt nødvendig at man kan ta saken opp igjen for domstolen.

 

Det er krav om at det skal foreligge særlige grunner. Det heter i forarbeidene til loven at kravet er ikke strengt. Dessuten er det slik at hvorvidt det foreligger særlige grunner skal realitetsbehandles. Det betyr at saken slipper inn til domstolen og at det blir en sak der det også skal prøves om det foreligger særlige grunner som en del av sakskomplekset. Med mindre saksanlegget er ren sjikane er det min erfaring at domstolen har en lav terskel i vurderingen av om det foreligger særlige grunner.

 

Man må som ved førstegangssaker ha gyldig meklingsattest fra et familievernkontor før stevning kan tas ut.  At meklingsattesten må være gyldig innebærer at den ikke må være mer enn 6 måneder gammel.

 

Dersom du fra tidligere har en dom eller et rettsforlik i en barnefordelingssak som ikke fungerer, er det altså intet i veien for å kontakte en advokat og få en vurdering av om saken bør prøves på nytt.

 

Retten benytter seg som regel av det samme gode systemet der det berammes saksforberedende møte og oppnevnes sakkyndig psykolog for bistå partene, barnet og retten i prosessen. I en stevning bør det fremgå at dette er en ønsket form på prosessen.