Saksgangen ved barnefordeling

Dette må du vite om prosessen i en barnefordelingssak

Barnefordeling er ofte det vanskeligste spørsmålet som dukker opp ved et samlivsbrudd. Typiske spørsmål som gir kilde til konflikt er:

  • Hvor skal barnet bo fast?
  • Hvilken samværsrett skal den andre forelderen ha?

    barnelova 150x150 Saksgangen ved barnefordeling

    Barneloven gir spesialregler om hvordan en rettssak om barnefordeling skal gjennomføres.

  • Skal begge foreldrene ha foreldreansvaret for barnet?
  • Hva er til barnets beste?
  • Er barnet så gammelt at det har rett til å høres?
  • Er det flere barn? Skal barna ha lik ordning med tanke på foreldreansvar og samvær?

Heldigvis løser de fleste av disse spørsmålene seg gjennom dialog foreldrene i mellom. Den vanligste løsningen er at barnet bor fast hos mor, samtidig som foreldrene har felles foreldreansvar, og far har samværsrett.

Det er likevel en klar utvikling i retning av at flere fedre ønsker at barnet skal bo fast hos han.

En annen «moderne» mulighet er at foreldrene har delt daglig omsorg, der barnet veksler på å bo hos far og mor.

 

 

Foreldre krangler barnefordeling Saksgangen ved barnefordeling

Konflikter om barnefordeling utarter seg ofte til rettstvister. Årlig haver 2500-3000 slike saker i norske rettssaler.

Når mor og far ikke blir enige

Det er ikke uvanlig at mor og far er uenige om hvordan disse spørsmålene skal løses.

I slike tilfeller må partene få bistand for å en avklaring av spørsmålet om barnefordeling.

 

 

Barneloven / barnelova

Lov om barn og foreldre (barnelova) regulerer mange forhold knyttet til barns livssituasjon. Loven regulerer blant annet spørsmål om foreldreansvar, samværsrett og saksbehandlingen i saker om disse spørsmålene.

Loven finnes på lovdata

 

Familiesaker i retten: spørsmål om foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast

Plikter før sak kan reises for domstolene

For å kunne ta ut søksmål i en sak om foreldreansvar / barnefordeling, i saker om felles barn, er det en absolutt forutsetning at mekling har vært forsøkt dersom barnet eller barna er under 16 år. Dette kravet fremkommer av barneloven § 51, som lyder:

 

§ 51. Kven skal møte til mekling

Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det vert reist sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast eller om samvær.

Mekling foretas uavhengig av om foreldrene er separert eller samboere.

Mekling foregår ved familievernkontor i kommunen. Bufetat har laget en oversikt over familieverkontor somdu finner på denne siden. 

Fet er nødvendig og tilstrekkelig med 1 time mekling. Foreldrene kan likevel få inntil 7 timer med gratis mekling.

Formålet med meklingen er å forsøke å få foreldrene til å inngå en frivillig og bindende avtale om:

  1. fordeling av foreldreansvar,
  2. barnets faste bosted, og
  3. regulering av samvær.

 

Meklingsattest

Dersom meklingen ikke fører til noe resultat, vil foreldrene få en meklingsattest når mekling er forsøkt.

Meklingsattesten skal fremlegges som en del av stevningen i barnefordelingssaker. Med tanke på søksmål er meklingsattesten kun gyldig i 6 måneder. Hvis det ikke kan fremlegges meklingsattest som er mindre enn 6 måneder gammel, og utstedt av godkjent mekler, vil retten avvise saken, da mekling er en prosessforutsetning. Meklingsattest er for øvrig også en betingelse for å få innvilget separasjon fra Fylkesmannen.

 

Saksbehandling for tingretten

Familiesaker begynner rett i tingretten, og skal altså ikke begynne i forliksrådet, slik hoverdregelen er for sivlie saker.

Saken må bringes inn for riktig domstol. Riktig domstol omtales ofte som «rett verneting». For barnesaker er rett vernting der barnet har bopel.

Reglene om vernting i barneofordelingssaker fremgår av barnelovens § 57:

§ 57. Kvar sak skal reisast

Sak etter § 56 må reisast for den domstolen der barnet har alminneleg verneting på den tida saka vert reist. Dersom saka gjeld søsken med ulikt alminneleg verneting, kan felles sak for barna reisast der eitt av barna har alminneleg verneting. Dersom barnet bur på sperra adresse, jf. lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering med forskrifter, eller det er søkt om eller gjeve løyve til å nytte fiktive personopplysningar for barnet, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 14 a, kan saka reisast for Oslo tingrett.

 

Stevningen i barnefordelingssaker

Barnefordelingssaker starter formelt sett ved at det inngis stevning i den rettskretsen der barnet bor. Stevningen er et viktig dokument som danner grunnlag for rettens videre behandling av saken. Loven stiller følgende krav til stevninger i barnefordelingssaker.

  • Navn og adresse på foreldene og barna
  • Angivelse av om tvisten gjelder foreldreansvar, barnets bosted eller samvør
  • En kort sammenfatning av bakgrunnen for uenigheten (saksøkers faktiske anførsler)
  • Saksøkers påstand  (hva saksøker krever å oppnå ved stevningen)
  • Kopi av gyldig meklingsattest som er mindre enn 6 måneder gammel

 

Som regel utformes stevningen av en advokat, som bruker advokatfirmaets mal for oppsett av søksmål. Dersom parten er selvprosederende, kan en benytte et eget skjema (GC-8104).

Stevningen sendes til den andre forelderen, eventuelt til dennes advokat.

Siden stevningen legger mange viktige premisser for den videre saksbehandlingen, og kan være avgjørende både for resultatet av saken og sakskostnadene, anbefales det sterkt at man benytter en erfaren advokat til å utforme stevning i barnefordelingssaker.

 

Tilsvar

Forkynning og tilsvarsfrist

Den andre parten – som nå er saksøkte – får stevningen forkynt, med en tilsvarsfrist som normalt vil være på 3 uker.

tilsvar barnesaker 300x171 Saksgangen ved barnefordeling

Skjema for tilsvar i barnefordelingssaker der parten er selvprosederende. Klikk på bilde for å åpne dokumentet hos domstoladministrasjonen.

Etter tvisteloven § 9-3 er normal tilsvarsfrist i sivile saker 3 uker. For barnesaker er det ikke en tilsvarende frist i barneloven, men fristen i tvistelovens 9-3 brukes normalt av domstolene. Alternativt kan en kortere frist anvendes. (Departementet har anbefalt at det anvendes en kortere frist på 14 dager, jf veileder Q-15/2004).

Som ved stevningen, har advokaten erfaring og et eget oppsett for hvordan tilsvaret utformes. Alternativt kan skjema GC-8105 benyttes.

Tilsvaret skal gi en redegjørelse for hvordan saksøkte ser på søksmålet. Saksøkte skal også nedlegge en påstand om hva man ønsker at retten skal beslutte.

Skriftlig tilsvar er klart det mest vanlige, men retten har også mulighet til å kalle inn til et muntlig møte for å høre saksøktes syn.

 

Videre saksbehandling i tingretten

Generelt om prioritering av barnefordelingssaker

Når tilsvar foreligger, er det rettens ansvar å sørge for den videre fremdrift i saken.

Dommeren skal sørge for effektiv fremdrift, samtidig som man hele tiden skal holde mulighetene for forlik åpent.

§ 59. Sakshandsaminga

Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.

Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje tilhøva til rette for det.

Dommeren er altså gitt en direkte anvisning i loven om at barnesaker skal prioriteres. Dette innebærer at saker om barn og foreldreansvar både kan – og skal – kunne berammes utenom tur. Når det gjelder prioritet i domstolene er det altså heldigvis ikke «likhet for loven» i den forstand at alle saker behandles i den rekkefølge de kom inn.  Dette er helt naturlig. Det er selvsagt viktigere å få en avklaring av forhold som er viktige for et barns trygghet og oppvekst, enn for eksempel tvist om tolkning av en kontrakt eller erstatning for mangler ved et kjøp.

 

 

Saksforberedende møte

Det første rettsmøte i en sak om barnefordeling, skjer i et saksforberedende møte. Dette rettsmøtet finner som regel sted i retten, i den domstol som har saken. I Oslo vil dette være Oslo tingrett. Noen domstoler bruker møterom, men det er mest vanlig å bruke rettsal. Til stede er dommeren, partene, advokatene og den sakkyndige. Det mest vanlige er at den sakkyndige ikke har møtt verken partene eller barnet før det første saksforberedende møtet, men noen ganger har den sakkyndige på oppfordring fra en av prosessfullmektigene møtt og hatt samtale med barnet.

 

I noen få tilfeller finner retten at det ikke er nødvendig med en sakkyndig psykolog, og i noen tilfeller velger dommeren å ha en samtale med barnet. Men dette tilhører etter min mening sjeldenhetene.

 

Møtet starter som regel med at prosessfullmektigene for ordet til en kort innledning. Etter dette gis partene ordet til sin partsforklaring. Det er en stor fordel om advokat og klient forbereder partsforklaringen sammen. På denne måten er begge to bedre forberedt og det vil som regel være enklere for dommer og sakkyndig og forstå hva som formidles, de enkelte sammenhenger og poenger dersom partsforklaringen er forbedret. Etter at man har avgitt sin forklaring kan man få spørsmål fra både dommeren, motparts advokat og den sakkyndige.

 

Det er saksøker, eller den som har tatt ut stevningen som forklarer seg først, også den saksøkte, eller den som skrev tilsvaret som forklarer seg sist.

 

Formen under de saksforberedende møtene skal være vennlig. Man er ikke i hovedforhandling og man skal i utgangspunktet se om det er mulig å komme frem til en minnelig løsning på saken.

 

Det aller mest vanlige er at man ikke kommer frem til en løsning på saken under dette første møtet. Men, man pleier å finne frem til en løsning som skal gjelde i noen måneder og under den tiden den sakkyndige bruker på å sette seg inn i saken. Man pleier å finne frem til et mandat for den sakkyndige og legge føringer for samarbeid inntil man har et nytt saksforberedende møte i retten og tidspunkt for dette neste møtet pleier å bli avtalt der og da.

 

Frem til det neste saksforberedende møtet pleier den sakkyndige å ha fått et mandat som mer eller mindre går ut på å ha samtaler med begge foreldre hver for seg, ha samtaler eller observere barnet (avhenger av barnets alder) hjemme hos  hver av foreldrene samt innhente  informasjon fra komparenter så som skole, barnehage, helsesøster, el.

 

 

 

Flere saksforberedende møter

Under det neste saksforberedende møtet pleier prosessfullmektigene å få ordet kort til å fortelle om det har skjedd noe nytt siden forrige møte. Det sammen gjelder for partene. Så pleier den sakkyndige å få ordet.

 

Etter at den sakkyndige har avgitt sin forklaring og sine anbefalinger pleier følgende og skje: enten ser man at man ikke vil komme frem til noen enighet og en av partene ber om at det berammes en hovedforhandling, eller så ser man at det er grunnlag for videre forhandlinger om å komme frem til et forlik.

 

Dersom det bes om en hovedforhandling avsluttes prosessen med saksforberedende møter.

 

Dersom man ser at det er grunnlag for forhandlinger mellom partene, starter disse og nå pleier den sakkyndige å ta en mere aktiv rolle i prosessen. Ser man at det er nødvendig kan man avtale en prøveperiode der den sakkyndige bistår og der det berammes enda et saksforberedende møte før man enten skriver en avtale eller ber om at det berammes hovedforhandling fordi man ikke blir enige.

 

De aller fleste saker løser seg under meklingsprosessen i de saksforberedende møter og det er min erfaring at mange føler seg lettet og trygget av den grundige saksbehandlingen med bistand fra sakkyndig psykolog og under overvåkning fra retten.

 

 

Hovedforhandling ved barnefordeling

Dersom man ikke finner frem til noen løsning under de saksforberedende møtene går saken til hovedforhandling som avsluttes med at det avsies en dom.

 

Det er selvsagt også nå mulig å forlike saken underveis, men min erfaring er at det sjelden skjer i og med at man har forsøkt å få dette til tidligere.

 

Vanligvis oppnevnes det en sakkyndig psykolog også til hovedforhandlingen. Dette kan være den samme som bisto under de saksforberedende møtene eller en annen. Vurderingen av dette spørsmålet må gjøres sammen med din advokat. Den sakkyndige skal gis et skriftlig mandat, og skal uferdige en skriftlig rapport som i utgangspunktet skal være prosessfullmektigene i hende senest 3 uker før hovedforhandlingen. Advokaten må gå grundig igjennom mandatet og forsikre seg om at det omfatter alle de problemstillinger man må få belyst av en psykolog før det avsies dom.

 

Utgifter til den sakkyndiges arbeid er nå ikke lenger dekket av staten og partene må enten sammen eller hver for seg dekke disse.

 

Hovedforhandlingen har den samme form som i en hvilken som helst sivil sak, herunder er det innledningsforedrag fra prosessfullmektigene, partsforklaringer, vitneførsel, sakkyndig forklaring før prosedyrer. Den sakkyndige skal være tilstede under hele hovedforhandlingen slik at vedkommende hører både parts –og vitneforklaringer.

 

Erfaringsmessig kan saken dra seg til under en hovedforhandling, man har nå lagt fra seg et forsøk på en minnelig løsning og må overbevise dommeren om sine standpunkter. Det er viktig med et godt samarbeid mellom advokat og klient under hovedforhandlingen. Ofte kan dette rettsmøtet være en stor belastning for klienten, og det kan være vanskelig å vurdere hva som er viktig og hva som ikke er viktig. Videre er det helt sentralt at man får bistand fra en sakkyndig psykolog man har tillitt til og kan samarbeide med.

 

Etter at hovedforhandlingen er avsluttet vil de gå et stykke tid før man mottar dom i saken. Dommen kan ankes på lik linje med andre dommer.

 

Videre er det slik i barnefordelingssaker at man kan prøve saken på nytt når det har gått et år og det har inntruffet forhold som har betydning i saken. Det kan for eksempel være at en dom eller et forlik fra forrige runde ikke fungerer slik man håpet, at barnet har blitt eldre og har fått andre meninger, at man ønsker å flytte el. I så fall starter man prosessen på nytt og på samme måte som skissert ovenfor.

Se egen artikkel om ny sak om barnefordeling

 

Trenger du advokat for å føre rettssak om barnefordeling?

Vi kan reglene for barnefordeling og barnefordelingsprosssen for domstolene. Kontakt oss hvis du vil høre mer om hvordan vi kan bistå deg for å oppnå det beste resultatet.

 

Ring advokatene: telefon 21 37 80 00

 

Skriv til oss, og en av våre barnefordelingsadvokater kommer tilbake til deg så fort som mulig:. Bruk dette skjemaet: